Mental Trening

Hva forteller du deg selv?

I dag vil jeg snakke litt om hva du forteller deg selv.
Og da tenker jeg på hva du forteller deg selv når det kommer til fysisk aktivitet.

bilde2_for-web

Det er ofte sånn at når du har smerter og utmattelse så er dette med fysisk aktivitet vanskelig. Du har blitt redd for å være i fysisk aktivitet fordi at du opplever at smertene kan kanskje bli verre og du blir enda mer utmattet.

Men, det er ett lite men oppi dette, og det har jeg lyst til å snakke om i dag.

Mennesker generelt har en tendens til å fortelle seg selv unnskyldninger.
Så hva forteller du deg selv? Hvilke unnskyldninger er det du har i forhold til reelle grunner.

Hvis du lever med smerte så har du sannsynligvis vært utredet hos lege, du har kanskje vært hos fysioterapeut eller forskjellige behandlere, og det er ingen ting å finne, det er ikke noe «galt» med deg, smertene er uspesifikke.

Og da er ikke smertene farlige.

Så når du forteller deg selv at; ”nei, jeg har så vondt så derfor så kan jeg ikke…”
Da er det egentlig en unnskyldning. Da bruker du smerten, eller du lar smerten få lov til å ta kontroll i livet ditt.

Så hvordan skal du klare å komme deg forbi disse unnskyldningene?

Jeg vet at smertene er reelle, men de er ikke farlige. De er ubehagelige, men ikke farlige.

For min del så var det sånn at jeg måtte akseptere situasjonen. Jeg lå på sofaen, jeg hadde det jævlig, det var så synd i meg, ingen skjønte hvor jævlig jeg hadde det.

home-1730490_1280

Helt til jeg fant ut at jeg måtte akseptere situasjonen sånn som den var.

Og hva handlet det om, jo det handlet om å innse at forskerne gjør faktisk en veldig god jobb, de gjør en så god jobb som de kan, allikevel så klarer de ikke å finne noen grunn eller årsak, kur eller medisin. De finner ingenting som helt klart dokumentert kan hjelpe, som kan gjøre meg frisk, det finnes bare ikke.

Det er gjort mye forskning, og det er funnet mange ting som kanskje kan hjelpe, forskjellige medikamenter og behandlinger, men av den forskning som har vært så er det som har hatt best resultat å være i moderat fysisk aktivitet, samtidig som man mottar veiledning og lærer seg om hvordan man skal håndtere sykdommen sin. Så kunnskap og aksept henger litt i sammen her.

Når jeg klarte å fortelle meg selv at ja, jeg har smerter. Jeg har noen jævlige smerter, og de får jeg ikke gjort noe med, så derfor så skal jeg slutte å fokusere på dem.

Da skjedde det noe!

Hvis du bare aksepterer at ”ja, smertene er der”, eller ”ja, jeg er utmattet”, men det skal ikke få styre livet mitt. Da begynner det å skje noe.

Da kan du begynne å tenke litt på hva slags fokus er det du ønsker å ha, hva er det du ønsker å fokusere på, hva er det du ønsker å klare å gjøre som du tenker at du ikke klarer i dag. Som du kanskje har klart før, og som du har lyst å klare igjen. Har du lyst til å komme deg i gang med å gå på treningsstudio, ut og gå i skogen, leke med barna dine, gjøre husarbeid, eller hva er det du sitter og tenker på at du skulle ønske at du kunne klart som du føler at du ikke klarer i dag.

Finn den ene tingen som er aller viktigst for deg og begynn å fokusere på den.

img_0834

Jeg veldig glad i å gå i skogen, så for meg var det at jeg hadde lyst til å klare å gå i skogen og jeg hadde lyst til å klare å gå på toppturer. Da fant jeg meg en runde, den er litt under 3 km og bestemte meg for at her skal jeg klare å gå.

Og så gikk jeg den!

Jeg tror jeg var på det meste 4 ganger i uka og gikk denne runden. Første gangen jeg gikk den husker jeg at jeg gikk veldig mye og tenkte på at jeg var redd for å bli verre. Jeg gikk og kjente etter på om jeg klarte å kjenne noe smerte, hvor den satt, hva som skjedde i kroppen. Jeg var veldig fokusert på ”hva skjer i kroppen min nå når jeg er ute og går her”. Da brukte jeg over en time.

Det er ikke veldig mye bratte bakker og sånt på den runden, men det er litt bratte bakker og det er mye røtter og stein sånn at for opptrening av hofte, fordi jeg har litt hofteproblemer også, så var det perfekt underlag.

Så begynte jeg å ta med meg venninner på denne turen, og fokuset skiftet. Da ble det snakk om andre ting, og etterhvert begynte vi å se på hvor fort kan vi komme oss igjennom denne løypa. Til slutt var jeg ute alene og mitt eneste fokus var hvor fort jeg klarte å komme meg igjennom løypa, da var det blitt gøy. Siste gang jeg var der og tok tiden på meg selv klarte jeg den på under en halv time, da jogget jeg til og med litt. Jeg var SUPER stolt av meg selv etterpå. YES! Det var deilig.


Vil du lese mer om aksept, kunnskap og fokus?   

[leadpages_leadbox leadbox_id=145618346639c5] [/leadpages_leadbox]


Du må også finne deg en type aktivitet eller ting som du har lyst til å få til. Det trenger ikke å være toppturer, det trenger ikke å være det som du forbinder med trening i det hele tatt. Det som er viktig er at det skal være lystbetont, det skal være noe DU har lyst til å få til, fordi DU vil det.

Så sett deg ett realistisk mål. Finn noe som du har lyst til å få til, og så jobb steg for steg, hva kan du gjøre i dag for å komme ett steg nærmere. Hva kan du gjøre litt mer i dag, enn det du klarte i går.

Positiv feedback er viktig, du må rose deg selv.

Hvis 5 minutter gåtur er det du klarer, før du er nødt til å ta pause, HURRA, fortell deg selv at det er bra! Yes, i dag har jeg gått 5 minutter isteden for 5 minutter på sofaen. I dag har jeg klart å vaske gulvet isteden for å ikke gjøre det, HURRA!

Meg og Millie på Prekestolen -16
Meg og Millie på Preikestolen sommeren 2016!

Gi deg selv positiv feedback på de tingene du faktisk gjør, isteden for å fortelle deg selv hva du burde ha gjort. For når du forteller deg selv at; Ja, vel og bra at jeg gikk 5 minutter, jeg burde kanskje ha klart 15. Da rakker du jo egentlig ned på deg selv. Da forteller du hjernen din at dette var ikke bra nok, og så er du inne i en negativ spiral igjen. Og det vil du helst unngå.

Hvis du skal klare å komme deg i gang, så er det veldig viktig at du holder det positive fokuset. Og at du forteller deg selv at det er greit. Trenger du en liten time-out på sofaen i løpet av dagen så er det greit. Fortell deg selv at det er greit. ”OK, nå trenger jeg en time-out, jeg går og legger meg på sofaen. Jeg setter på klokka, jeg skal få lov til å ligge der den kvarteret, halvtimen, timen som jeg trenger. Og så skal jeg stå opp”.

Ikke bli der. Det er lov å legge seg nedpå, men ikke bli der.

Så hva forteller du deg selv, hva er unnskyldningene dine, hva kan du gjøre for å akseptere situasjonen din, og hvordan kan du skifte fokuset ditt?

Finn det ene målet som du har lyst til å nå, og gjør det realistisk. Er det ett hårete mål, så trenger du kanskje bare litt lengre tid.

Og husk, ros deg selv hele veien. En hver liten fremgang, er god fremgang!


Har du har lyst på mine 3 steg til å komme i gang, der jeg sier litt mer om aksept, kunnskap og fokus? Trykk boksen under, legg igjen navn og e-post så kommer det rett i e-posten din! 

[leadpages_leadbox leadbox_id=145618346639c5] [/leadpages_leadbox]


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *