Personlig trener, kostholdsveileder og helsecoach

Hva er det som er så bra med å gå tur da?

Hva er det som er så bra med å gå tur da?

Hvor mange ganger har du ikke hørt setningen; Du må komme deg ut og gå!?

Jeg hørte den tusen ganger, minst, mens jeg var på mitt dårligste. Og hva er vel ikke mer irriterende enn å få det samme velmenende rådet gang på gang, mens du blir dårligere og dårligere for hver gang du prøver?

Å gå er det mest naturlige for kroppen å gjøre. Når du går beveger du deg i ett naturlig mønster, og hele kroppen er i gang. Dette er bra for blodsirkulasjon, tarmsystem, lymfesystem, lunger, hjerte, stoffskiftet, hjernen, hormoner og nervesystem. Kort sagt, hele kroppen!

Det er også veldig lett å komme seg i gang med å gå. Det eneste du trenger er ett par gode sko, og nesten ikke det engang. Har du begge beina på plass, så kan du gå.

Men er det egentlig så lett?
Når smertene hyler i kroppen, og alt du vil er å sove hele døgnet. Er det så lett å begynne å gå da?

Å være i skogen er avslappende, og er gunstig mot lette depresjoner!

Nope! Det er ikke lett i det hele tatt. For å være helt ærlig så kan det være dritvanskelig!

Det er veldig vanlig å starte for hardt. Du har en forventning om hva du skal klare, og så klarer du kanskje ikke å gjennomføre, eller du gjennomfører men sitter igjen med smerter eller utmattelse.

Og det er her hele nøkkelen ligger, for all aktivitet egentlig. Du må starte rolig nok til at du lar kroppen få henge med. Hodet ditt vil garantert mye mer enn kroppen, og skjønner ikke at kroppen trenger lengre tid. Du må la kroppen få venne seg til den aktiviteten du vil i gang med, og for deg med fibromyalgi eller andre kroniske plager tar dette tid. Musklene og nervesystemet bruker veldig mye lengre tid enn hjernen på å venne seg til ny aktivitet.

Om du ikke har en runde i skog eller mark som er kort nok, så start med nabolaget. Har du vært inaktiv i mange år, så begynn med 5 minutter. Øk på etter hvert som du kjenner at du klarer mer. Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet. Etterhvert klarer du lengre turer, og kanskje du til slutt kan begynne å utfordre deg selv på tid!?

Har det noe å si hvor jeg går da?

Ja, det kan faktisk ha noe å si hvor du går. Omgivelsene rundt deg har mye å si for hvilken sinnsstemning du kommer i underveis, og underlaget har mye å si for hvordan kroppen takler turen.
Å gå langs havet, på fjellet eller i skogen virker inn på hvordan du føler deg. Det handler i stor grad om hvilke assosiasjoner du har til de forskjellige elementene. Er du livredd vann, kan du bli engstelig av å gå langs havet. Mens om du liker vannet, kan du bli avslappet og rolig. Det samme gjelder for skog og fjell, har du gode assosiasjoner i utgangspunktet, blir turen ofte bedre i de elementene du liker. Det handler jo også selvfølgelig om smak og behag. Liker du ikke fjellet, så ikke gå der!
Noen ganger kan man til og med gå PÅ vannet! (Is er ett litt hardt underlag da…)
Underlaget du går på har også endel å si for om du får en bra tur. For noen kan asfalt bli for hardt, og man opplever en forverring av for eksempel ryggplager når man går mye på hardt underlag. Grusvei er ett godt alternativ, og i verste fall kan man gå ved siden av asfalten.
En skogbunn med masse røtter og steiner som stikker opp er det perfekte underlag for opptrening av rygg, kjerne og støttemuskulatur. Det ujevne underlaget tvinger kroppen til å stabilisere, og du må dermed bruke mye mer av alle muskelgruppene i kroppen. Mens en godt opptråkket sti, uten noe særlig røtter eller stein, er ett fint underlag for en rolig start. Her er underlaget mykt, og uten nevneverdige ekstra utfordringer for kroppen. Turen blir lett å gå, og du kan bare nyte!
God tur! 
(Innlegget er kopiert fra den gamle bloggen!)


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *